Den somaliske barnehagesvindelen leses som en Coen-brødrenes film. En så absurdistisk, sammenhengende parodi på så mange problemer at det faktisk ikke kan være ekte. Jeg skulle gjerne tro at denne vil feste seg, for opprøret fra vanlige folk er universelt. Det finnes ikke noe mer skandaløst enn bevisst tyveri av skattepenger, og de kulturbevisste Learing Centers for Autistic Kids er for alltid minneverdige og minneverdige. Men det finnes knapt noen historier om dette i mainstream-pressen, og ikke bare på grunn av typisk skjevhet. Hvordan begynner avisen å dekke en historie som bekrefter, med latterlige detaljer, den mest dekadente typen institusjonell forfall? En historie som validerer en politisk bevegelses kjerneargumenter med bilder og plottgrep som er for usannsynlige for forfatterrommet? Dette er kino, ikke nyheter. Historien er helt død uten X og kan hende den ikke overlever så lenge som den burde.