Vanligvis tvinger stor korrupsjon regjeringen til å lappe strategien. Historisk sett slår dette tilbake på den som prøver å fikse det. Athen hadde en periode en sykdom der aristokrater lånte ut korn til bønder under dårlige avlinger, bare for at bøndene skulle bli slaver når de ikke kunne betale tilbake. Dette var en skikkelig drittavtale. Overklassen holdt bare på med lavfolk. Dette ødela serveren fordi hvis alle er slaver, har du ingen å verve til hæren din. Tidligere frie athenere ble solgt til utenlandske slavehandlere. Løsningen? Solon kansellerer all gjeld og frigjør alle gjeldsslavene. All gjeld blir slettet til null. Ulempen var at pengegjeld ble slettet, men grunneierne beholdt jorden sin. Han hadde fortalt vennene sine om dette før, og de tok opp store lån for å kjøpe land. I århundrer var dette den nye rike eliten. Generasjonsrikdom. Somaliske barnehageeiere i sin tid. Dette gjorde alle sinte. De fattige ville ha land. Joda, de var ikke slaver lenger, men de var fortsatt blakke og hjemløse. Aristokratene tapte masse penger. Boomer-huseierne ble beskyttet. Svindlerkompisene ble alle rike. Solon ble jaget ut av byen.