Jeg hater å være den som sier dette til dere, men på et medfødt, dypt instinktivt nivå vet 25-åringen at han nettopp har blitt for gammel for en livsfase ment for erobring, utforskning og betydelig personlig mestring. Og om samfunnet forteller ham at han fortsatt har tid igjen, spiller ingen rolle. Om samfunnet fortsatt ser på ham som en ungdom spiller ingen rolle. Hans biologi, hans ånd, hans sjel vet alle at tiden er tapt. Kanskje bortkastet, kanskje stjålet. Men det han sørger over, hvis det instinktet fortsatt finnes i ham, er veldig ekte. Ikke lev med troen på at du vil finne ut av alt senere. Ikke møt livet med tanken om at alt det voksne er morgendagens eget problem. Slutt å være en midlertidig hedonist. Start tidlig, eller så sørger du over at du aldri startet i det hele tatt.