Jeg shorter noen forskjellige mynter akkurat nå og har fortsatt et bearish syn på markedet. På makrosiden følger jeg bare og leser noen veldig smarte beretninger, så jeg later ikke som jeg legger til flere. Det jeg heller vil snakke om, er psykologien bak det jeg tror skjer: Det jeg føler nå minner meg virkelig om slutten på forrige syklus. Vi har allerede hatt ett stort krasj. Likevel er de fleste fortsatt her, noen alts pumper fortsatt. Det er fortsatt håp, små lommer av tro på at «denne mynten er så sterk mot markedet» eller «denne kan ikke gå så lavt» Det finnes noen data og diagrammer som støtter ideen om at bunnen er inne. Så vi lurer på... hva om? Folk er slitne, men de fortsetter å handle, jakter på litt mindre meta, holder på favorittmyntene sine i håp om at de skal prestere bedre på en bitcoin-pumpe. Men sannheten er at diagrammene ser dårlige ut. Likviditeten forsvinner, rotasjonene er svakere, fortellingene føles resirkulert. De fleste vil bare ikke akseptere at dette kan være en langsom blødning, ikke en rask korrigering. Et bjørnemarked er ikke noe som erklæres. Det er noe som føles, som energi som sakte renner ut av systemet, ut av folk. Det er ikke bare markedet som blør, det er også selvtillit, optimisme og oppmerksomhet som blør. ...