Jødiske organisasjoner fortsetter å undervurdere omfanget og sammenhengen i den antisionistiske hatbevegelsen—og nekter fortsatt å navngi den. Men med mindre vi bygger en moderne, innstilt og målrettet kampanje mot antisionisme nå, vil konsekvensene bli alvorlige. Vi har å gjøre med en seriøs, organisert og stadig mer selvsikker fascistisk formasjon. Det er forståelig at mange fortsatt er frosset av traumet 7. oktober og av den sammenfallende nytten av antisemittismeparadigmet etter Holocaust – troen på at minnet om Shoah ville gi permanent moralsk beskyttelse. Men det paradigmet har brutt sammen. Det beskriver ikke lenger virkeligheten vi lever i. Legacy-organisasjoner må lytte til yngre jøder som faktisk kjenner venstre-akademiske og aktivistiske miljøer – jøder som verken har blitt fanget av antisionisme eller tauset av demoralisering. De forstår det ideologiske terrenget, den institusjonelle erobringen og hastigheten denne bevegelsen sprer seg med. Vi har ikke tid å miste. Unnlatelsen av å navngi antisionismen som sådan er ikke lenger en strategisk feilvurdering; Det er en ansvarsforsømmelse. Bare ved å konfrontere det direkte, som en moderne og systematisk form for antijødisk hat, kan vi handle før vinduet for effektiv respons lukkes.