Hver gang jeg ser den gamle reklamen på nytt, kjenner jeg den samme gnisten. Det minner meg på at fremgang sjelden starter med en polert plan. Det starter med personen som nekter å vente på tillatelse. Verden behandler folk som det som en feil i systemet. De blir for besatte. De presser for langt. De sitter med tanken lenge etter at alle andre har gått. De ser en liten sprekk i virkeligheten og føler et behov for å åpne den. Du kjenner typen. De som aner en bedre vei før det er åpenbart. De stoler på det stille signalet under støyen. De beveger seg før verden forteller dem at det er trygt. De føler seg dratt av noe de ikke kan forklare. Og det ville er hvor ofte de har rett. Ikke fordi de har spesielle gaver. Fordi de er villige til å se på noe vi andre unngår. Ambisjon ser alltid merkelig ut før det blir uunngåelig. Hvis du bygger noe akkurat nå og det føles ubehagelig dristig, ta den følelsen på alvor. Verden beveger seg ikke når vi spiller trygt. Den beveger seg når noen nekter å la en sann idé dø stille. Håper det inspirerer deg. Hva var det siste du så eller opplevde som fikk deg til å føle den gnisten?