Tuff-sitat fra Grothendieck: "Oppdagelse er et barns privilegium. Jeg mener det lille barnet, barnet som ikke er redd for å ta feil, se dum ut, ikke være seriøs, og oppføre seg annerledes enn alle andre. Han er heller ikke redd for at tingene han er interessert i er i dårlig smak eller viser seg å være annerledes enn forventningene hans, fra hva de burde være, eller rettere sagt, han er ikke redd for hva de faktisk er. Han ignorerer den stille og feilfrie konsensusen som er en del av luften vi puster – konsensusen til alle som er, eller sies å være, rimelige.»

Jeg er i den fasen hvor jeg, etter hvert som jeg leser mer om noen av karakterene i The Story of Mathematics, sannsynligvis vil bli grim overfor Those Who Already Know, og kanskje til og med Know Better men jeg må si at det at Grothendieck dør psykisk syk og alene i et hus nær stedet jeg ble født, har en dyp estetisk tiltrekning på meg