La oss tenke et øyeblikk på denne ofte gjentatte påstanden om at det finnes en «liste» over fremtredende menn som driver menneskehandel et sted, men som ikke kan offentliggjøres av «overlevende» eller politikere som kjenner til den, fordi mennene på listen kan saksøke for ærekrenkelse. For det første har mange falske anklager allerede blitt rettet av «Epstein-overlevende», og få, om noen, av de utpekte mennene har noen gang saksøkt. Selv Dershowitz – som tok rettsprosessen lengst – endte opp med å *motsaksøke* etter at han selv ble saksøkt for ærekrenkelse av Virginia Roberts Giuffre (VRG). Med andre ord ble det reist en ærekrenkelsessak mot *ham* av VRG da Dershowitz offentlig benektet at han hadde begått noen seksualforbrytelser mot henne. Senere gikk han tilbake med motsak, da rettssaken var i gang; dette kulminerte til slutt i en innrømmelse fra VRG om at hun hadde anklaget ham falskt. Dershowitz krevde ingen økonomisk erstatning fra VRG – bare en erkjennelse av at hennes anklager var falske. Som han til slutt fikk tak i. Men det er lite som tyder på at noen av de andre falskt anklagede mennene har startet noen ærekrenkelsessøksmål mot «overlevende», kanskje fordi de ikke ønsker noe av den medfølgende oppmerksomheten, og kanskje ikke ønsker å gå gjennom en langvarig rettssak hvor pinlig (om ikke kriminelt) materiale kan bli avdekket. Uansett årsak har ærekrenkelsessøksmål rett og slett ikke oppstått i nærheten av det omfanget som «overlevende» og deres politiske allierte for øyeblikket antyder, for å rettferdiggjøre hvorfor de fortsatt nekter å avsløre «Listen» de hevder å besitte. I tillegg, hva om mennene *gjorde* saksøkte? De måtte bevise at anklagene både var bevisst falske og fremsatt med «faktisk ondskap», for å oppfylle kravet for ærekrenkelse. Og de måtte bevise omdømmeskade. Hvis anklagene var noe som helst berettiget, ville ærekrenkelsessøksmålene deres vært dømt til å mislykkes fra starten av. Sikkert ville kvinnene bli oversvømt med tilbud om «pro bono» juridisk bistand. Og mange av dem er allerede rike uansett, etter å ha mottatt millioner fra ulike oppgjørsfond. Så, la oss tenke på det: er det å reise spøkelset om ærekrenkelsessøksmål en implisitt innrømmelse fra «overlevende» og deres allierte politikere, at «Listen» de teoretisk sett kunne offentliggjøre *ville* faktisk være ærekrenkende? For hvis anklagene var rett og slett sanne, hvorfor skulle det da være en så ekstrem «ærekrenkelses»-risiko?