Det amerikanske boligmarkedet nådde nettopp sin laveste omsetningshastighet på 30 år. Bare 28 av hver 1,000 boliger skiftet hender i løpet av de første ni månedene av 2025, ned 38 % fra toppen i 2021. Dette er ikke fordi folk sluttet å ønske å flytte. Det er fordi de bokstavelig talt er fanget av gylne håndjern, og hele økonomien betaler prisen. Under pandemien låste millioner av amerikanere boliglånsrenter rundt 2,5-3,5 %. Dagens boliglånsrenter ligger rundt 6,2 %. Det betyr at en huseier med et boliglån på $400k på 2.8 % betaler omtrent $1,680 månedlig. Det samme huset til dagens priser koster nesten $2,380. Det er $700 mer hver eneste måned, og det er før du tar med eiendomsmeglerprovisjoner, avslutningskostnader eller det faktum at du sannsynligvis ikke har råd til det nye huset uansett fordi prisene fortsatt er vanvittig høye. Så hva gjør rasjonelle mennesker? De selger ikke. Over 70 % av huseierne sitter på boliglån under 5 %. Mange vil aldri se slike rater igjen i løpet av livet. Å selge betyr å gi opp det for alltid. Regnestykket fungerer rett og slett ikke. Og den virkelige skaden? Det skjer alle andre steder i økonomien. Byggearbeid er helt feiljustert med boligproduksjon. Bransjen er oppblåst av arbeidere, men ikke nok prosjekter til å holde dem opptatt. Det dreper jobbskapingsmomentum. Forbruksutgifter knyttet til boligsalg (møbler, hvitevarer, flyttetjenester) tørket ut. Arbeidsmobiliteten frøs fordi folk ikke har råd til å flytte for jobber. Boligfrysen er i ferd med å bli en økonomifrys. Kickeren er at nylige rentekutt egentlig ikke har fikset dette. Rentene falt fra 7 % i begynnelsen av 2025 til rundt 6,2 %, men det skraper knapt i overflaten. Flertallet av huseierne er fortsatt låst så langt under dagens priser at et fall på 1-2 % ikke endrer beregningen. De blir værende uansett. Denne frysingen holder seg til en av to ting skjer: enten kollapser boligprisene i forhold til inntektene, eller så må prisene holde seg deprimerte i årevis. Gitt at ingen av dem virker sannsynlig med det første, kan du forvente at dette vil være det definerende kjennetegnet ved boligmarkedet i 2025 og utover. Markedet er ikke ødelagt på en krasj og brennende måte. Det er brutt på en strukturell måte der alle tar den riktige individuelle økonomiske beslutningen, men kollektivt sliper det tannhjulene for økonomisk aktivitet.