99 % av folk vil bla forbi dette. Men de som ikke gjør det, vil se en modell for depresjon som går utover "kjemisk ubalanse" og viser hvordan betennelse knytter daglige vaner til mental helse. (En tråd)

I flere tiår ble depresjon beskrevet som en «kjemisk ubalanse i hjernen». Ny nyere forskning viser at det faktisk er en tilstand av kronisk, lavgradig betennelse + oksidativt stress.

Studier viser konsekvent at depresjon er assosiert med: → Aktivering av immunsystemet, der immunceller oppfører seg som om kroppen er under angrep → Oksidativt/nitrosativt stress (O&NS), som skader lipider, proteiner og DNA Over tid kan disse prosessene endre hjernens struktur og funksjon på måter som forverrer symptomene.

Men hvor kommer denne betennelsen fra? En gjennomgang fra 2013 kartla miljø- og livsstilsfaktorene som bidrar. Her er oversikten:

1) Stress Kronisk psykososialt stress – enten det er fra arbeid, traumer eller sosial belastning – holder stressresponssystemet aktivert. Denne vedvarende aktiviteten øker kortisol og inflammatoriske cytokiner, og etterlater immunsystemet i en tilstand av langvarig aktivering. Resultatet er høyere risiko og større alvorlighetsgrad av depresjon.

2) Dårlig kosthold Næringsfattige, høyt bearbeidede dietter svekker kroppens antiinflammatoriske forsvar og øker immunaktiveringen. → Mangel på vitaminer, mineraler og antioksidanter reduserer kroppens evne til å regulere betennelse. → Dietter rike på raffinerte karbohydrater og ustabilt fett fremmer oksidativt stress og kompromitterer tarmintegriteten. Sammen driver disse faktorene immunresponser som kan bidra til depresjon.

3) Fysisk inaktivitet Regelmessig fysisk aktivitet senker betennelse og styrker antioksidantforsvaret. Når aktivitet mangler, forblir inflammatoriske veier forhøyet. Stillesittende atferd har konsekvent vært assosiert med både høyere betennelse og økt depresjonsrisiko.

4) Fedme Overflødig fettvev frigjør aktivt inflammatoriske molekyler som TNF-α og IL-6. Etter hvert som kroppsfettet øker, stiger baseline-nivåene av betennelse, noe som igjen øker mottakeligheten for depresjon.

5) Røyking Sigarettrøyk introduserer store mengder frie radikaler, som både skader vev og opprettholder immunsystemets aktivering. Storrøykere viser konsekvent høyere nivåer av betennelse og forhøyet risiko for depresjon.

6) Tarmpermeabilitet ("lekk tarm") Når tarmbarrieren blir kompromittert, kan bakterielle fragmenter som lipopolysakkarider (LPS) komme inn i sirkulasjonen. Immunsystemet tolker disse som trusler, og opprettholder konstant lavgradig aktivering. Denne tarm-immun-hjerne-forbindelsen anses nå som sentral i forståelsen av depresjon.

7) Atopi og tannhelse Atopi, eller allergisk tendens, er preget av økte immunresponser mot allergener. På samme måte lar dårlig tannhygiene orale bakterier komme inn i blodet, noe som stimulerer ytterligere immunaktivitet. Begge fungerer som jevne inflammatoriske triggere som øker sårbarheten for depresjon.

8) Søvnforstyrrelser Dyp, gjenopprettende søvn er avgjørende for å tilbakestille immun- og antioksidantsystemer. Når søvnen forstyrres, øker inflammatoriske markører, forsvaret svekkes og humørreguleringen lider. Søvnløshet og depresjon forsterker ofte hverandre gjennom denne inflammatoriske veien.

9) Vitamin D-mangel Vitamin D spiller en nøkkelrolle i å regulere immunsystemets balanse. Når nivåene er lave, er kroppen mindre i stand til å kontrollere inflammatoriske responser. Mangel er utbredt i moderne populasjoner og har konsekvent vært knyttet til høyere depresjonsrisiko.