Her er en fra arkivene. Jeg har alltid slitt med dette problemet, selv om jeg på den tiden ikke visste navnet på det: drøvtygging. Jeg kaller det den motbydelige romkameraten som bor i hodet mitt, og som dette intervjuet gjør det klart, har vi vært romkamerater hele livet! Det jeg vet nå – og skulle ønske jeg hadde visst da – er at denne romkameraten blir mer vokal når vi er slitne og utmattet, så å ta vare på meg selv er en måte å rydde rommet på. Har du en lignende romkamerat? Og hvordan takler du det? Gi meg beskjed i kommentarfeltet!