Mulig stort problem med psykospirituelle reiser: Ja, det er dype strukturer i labyrinten i sinnet mitt, og ja, jeg vil ha dyp innsikt og grunnleggende endringer når jeg bringer dem til full bevissthet ... Og likevel... etter år med selvarbeid, begynner jeg å mistenke at en stor del av labyrinten faktisk er *prosedyremessig generert.* Som et videospillkart som bygger seg selv på stedet jo lenger du reiser over det Det ville være som denne sekvensen som utspiller seg: 1. Jeg dykker dypt inn i labyrinten i sinnet mitt 2. Sinnet sier "Å! Han forventer å finne noen dype strukturer. La meg generere noen av de som er konsistente med resten av meg. Oh! Han forventer også å finne noen fiender der, så la meg skape noen demoner.» 3. Se, det er mer (f.eks) "uløste traumer" å løse Jeg tror at denne prosessen er spesielt lydhør for motivasjonen min. Så hvis jeg *vil* være i fortellingen om Psychospiritual Journey, komplett med Shocking Moments Of Insight? (undertekst: ... slik at jeg kan utsette å finne en jobb, bygge relasjoner, forfølge mitt store skumle kall osv.) ... Vel, da vil sinnet gjerne hjelpe. Det vil prosessuelt generere et uendelig psykospirituelt landskap for meg å "oppdage" Jeg mistenker at dynamikken jeg beskriver ovenfor er grunnen til at mange psykospirituelle delvers virker som om de bare beveger seg i sirkler. Ja, sinnet er stort, og det er tonnevis av faktisk ville ting der inne å utforske. Ja, imho Mind er menneskehetens sanne siste grense. Men også... på en eller annen viktig måte... Du finner kanskje på det

@FluidityAudio «En rovdyrgruppe uten individuelle rovdyr» er et enormt viktig begrep. Skriv gjerne mer om dette