Jeg holder meg ikke oppe til klokken 2 om natten fordi jeg ikke er trøtt. Jeg visner fysisk bort. Men jeg nekter å sove fordi i dag tilhørte jobben min, pliktene mine og verden. Natten er den eneste tiden som tilhører *meg*. Jeg bytter morgendagens energi mot kveldens frihet. Det er en forferdelig økonomisk beslutning. Jeg skal gjøre det igjen.