Når du akkurat har begynt å handle, er det stor sjanse for at noen presser teknisk analyse ned i halsen på deg før du i det hele tatt har funnet ut hva du driver med i utgangspunktet. Det som virkelig plager meg med måten teknisk analyse presenteres på, er hva den gjør med måten folk tenker på, eller mer presist, hva den lar dem slippe unna med å ikke tenke på. Du trenger ikke spørre hvilken dynamikk du faktisk prøver å fange, hvorfor prisene kan bevege seg i din favør, eller hvilken fordel du plausibelt kan ha. Du bare memorerer mønstre og venter på at former skal dukke opp på et diagram. Det som gjør det verre, er at de fleste som konsumerer dette aldri stopper opp for å spørre om noe av det faktisk holder. Og mye av det kan sannsynligvis ikke engang testes ordentlig, fordi reglene aldri er definert klart nok til å teste i utgangspunktet. Det finnes alltid en diskresjonær nødutgang. Det frustrerende er at du ikke innser noe av dette i starten. Det føles som om du lærer noe. Det har sjargong, det har struktur, det ser ut som en ferdighet som bygges. Men jo mer seriøst du til slutt tar trading, jo mer graver du i hva som faktisk kan gi mening, jo mer innser du hvor mye av det tidlige fundamentet du aktivt må oppløse. En stor del av læringskurven er å gå tilbake og rette opp det du tok til deg da du ikke visste bedre.