Ganske mange svarer på innlegget mitt nedenfor og sier: «Ingen plan overlever første kontakt med fienden.» Jeg er 100 % enig i det synspunktet. Det er imidlertid et større poeng som må påpekes. Det er en del av det som gjør det amerikanske militæret spesielt. Det er selve planleggingsprosessen som gjør oss dødelige. Jeg skal forklare. Når det amerikanske militæret planlegger, bruker det betydelig tid på «wargaming», altså en bevisst prosess hvor vi har et rødt team som planleggerne går mot for å avgjøre hva fienden kan gjøre som svar på våre handlinger. Dette kan resultere i en analyse av det som kalles «branchs and sequels», altså måter vi kan avvike fra grunnplanen basert på omstendigheter. All den krigsspillingen og analysen kommer kanskje ikke med i den faktiske, opprinnelige operasjonsplanen, men det faktum at vi FAKTISK GJORDE den PROSESSEN og analysen på forhånd betyr at når den opprinnelige planen ikke overlever første kontakt, har vi allerede tenkt gjennom hva som kan skje og kan justere planen etter behov, i løpet av et øyeblikk. Det er en av våre største styrker.