For ordens skyld. Wall Streets keynesianske blindhet for Trumps tilbudsside-revolusjon. Wall Street tar feil. USA vokser med 4 prosent, drevet av en investeringsboom og et eksplisitt forsøk på å gjenoppbygge landets produktive base. Likevel behandler den dominerende fortellingen dette fortsatt som en sliten, sen syklusbølge som er dømt til å ende i resesjon og en svakere dollar. Derfor strømmer penger inn i forsyningsselskaper og basisvarer med 50 ganger inntjeningen, mens AI og programvare blir dumpet vilkårlig. Det investorene har gått glipp av, er Trump–Bessent-prosjektet: å bruke produktiv kapital, bankderegulering og tilbudssideøkonomi for å levere sterk, ikke-inflasjonsbasert vekst. Dette er ikke enda et sukkerhøyt stimulus. Det er et forsøk på å øke potensialproduksjonen og endre økonomiens struktur. Se på posisjonering, og dommen er åpenbar. Jakten på gull, den historiske undervekten i dollaren, den totale avvisningen av AI-tilknyttede aksjer – alle uttrykker samme syn: Trump og Bessent vil mislykkes. Markedene oppfører seg som om de eneste mulige utfallene er inflasjon, krise eller begge deler. Dette er hva som skjer når en industri intellektuelt dominert av demokrater og keynesianere stadig benytter seg av den samme etterspørselsside-manualen. AI-hype og Trump-aktig turbulens har utvilsomt tappet investorene. Men tretthet er ikke et rammeverk. Det virkelige spørsmålet nå er om Wall Street kan gi slipp på sin refleksive keynesianisme lenge nok til å se at dette kan være begynnelsen på en ny tilbudsside-æra, ikke den klassiske sene syklushandelen.