Jeg avviser bare fullstendig at vi er rikere enn vi var for 20 eller 30 år siden på noen måte som betyr noe. Uansett hvilke data som ser ut til å vise at vi er det, måler de veldig tydelig ikke det du ønsker å måle. Jeg tror ikke burrito-taxier spiller noen rolle. Jeg tror telefonene har gjort oss miserable. Jeg tror ikke fremskrittene innen kommunikasjon er viktige. Jeg bryr meg ikke om at bilene har flere funksjoner. Jeg tror ikke noe av dette betyr noe i det hele tatt. Og jeg ville absolutt ikke byttet bort landet mitt for mer av det. Jeg tror vi for lengst nådde et komfortnivå som er tilstrekkelig. Vi er ikke sultne. Vi fryser ikke. Vi blir ikke jobbet i hjel på åkrene. Jeg ville ikke byttet bort familien min for flere ting. Jeg ville ikke byttet landet mitt for mer ting. De som ser all denne såkalte materielle rikdommen og mener at alternativkostnadene er for store for å få barn, eller at vi må gi bort landet til utlendinger for å holde toget i gang, er etter min mening forrykte, forstyrrede, fortapte. Og deres avhengighet av antidepressiva og andre humørendrende piller ser ut til å bekrefte det.