Folk som aldri har jobbet i en slavefabrikk burde takke Gud for at han ikke måtte gå gjennom den opplevelsen. Den nylige virale videoen fra Guangdong, Kina, viser en deltidsarbeider på et samlebånd (student, høyst 18 år) i et USA-tilknyttet elektronikkselskap (du kan gjette hvilken som har fabrikker der) Hun avsluttet vakten ved midnatt og fant ingen mat igjen i kantina (som ifølge loven skal leveres av selskapene), knapt litt ris og litt kjøtt, som kunne deles med henne og fem andre kolleger. Dette er noen som ville hatt en lykkelig barndom og formative år, i verste fall en deltidsjobb på en restaurant eller kafé; hvis de var et annet sted. Men i stedet får de ikke engang spist etter en god dags arbeid. Hjerteskjærende.

Vantroen på at dette i det hele tatt kan skje (gitt hvor ubetydelig matprisen er i et selskap som tjener milliarder i profitt) er det verste i videoen. Og ingen er der for å ta parti for den gjennomsnittlige arbeideren. Kinesere vil skylde på USA, men alle er medskyldige.