Vil 'Mar-a-Lago-avtalen' bli aktivert... USA kan i fellesskap gripe inn i yen, won og taiwansk dollar Reuters: «Multilateral felles intervensjon for første gang på 15 år siden det store jordskjelvet i Øst-Japan i 2011» I det globale valutamarkedet spekuleres det mye i at den såkalte 'Mar-a-Lago-avtalen', som støtter ikke bare den japanske yenen, men også den koreanske wonen, faktisk er satt i verk, rapporterte Reuters den 25. (lokal tid). Det er vist at USA har lovet å støtte store asiatiske valutaer, inkludert yen, won og taiwansk dollar, og faktisk implementerer dette. Reuters analyserte nylig muligheten for felles intervensjon mellom USA og Japan angående den kraftige volatiliteten i yen-kursen, og sa: «USAs finansminister Scott Besant diskuterte også won-spørsmålet med lederen for den koreanske økonomien, og kom med en svært uvanlig uttalelse om at 'den nylige nedgangen i verdien av won (valutakursstigning) ikke er i tråd med de underliggende økonomiske forholdene (fundamentale).'» Dette har ført til spekulasjoner om den såkalte «Mar-a-Lago-avtalen», som har som mål å senke dollarens verdi i forhold til won og yen, tolket Reuters. Brent Donnelly, grunnlegger av valutaanalysefirmaet Spectra Markets, sa til Reuters: «Gitt utenriksminister Besants uttalelser om won, er det ikke absurd å tro at USA og noen asiatiske land har blitt enige om å stabilisere eller styrke verdien av yenen, won og Taiwan-dollaren.» I valutamarkedet kaller Donald Trump-administrasjonen det for 'Mar-a-Lago-avtalen' etter president Trumps villa, Mar-a-Lago, i den forstand at den gjenskapte 'Plaza-avtalen' som ble signert i 1985 for å dempe dollarens styrke. Det spekuleres i at det amerikanske finansdepartementet stilltiende har gått med på at store asiatiske allierte som Japan, Sør-Korea og Taiwan vil begrense dollarens styrke og kunstig øke verdien av sine valutaer. Grunnen til at Mar-a-Lago-avtalen er sterk, er at interessene til USA og dets asiatiske allierte er på linje. Som Trump-administrasjonen, som krever gjenoppliving av industrien, svekker en sterk dollar konkurranseevnen til amerikansk eksport og forsterker handelsunderskuddet. I asiatiske land har importprisene skutt i været på grunn av stigende valutakurser, noe som har skapt bekymring for internt inflasjonspress og offentlig opinion. Hvis den multilaterale felles intervensjonen fra USA, Japan, Sør-Korea og Taiwan blir en realitet, vil det være den første historiske intervensjonen fra valutamarkedet på 15 år siden G7s felles aksjon under det store jordskjelvet i Øst-Japan i 2011. På det tidspunktet var det en 'salgsyen' for å forhindre yenen, men denne gangen forventes det å 'kjøpe asiatiske valutaer' for å bryte dollarens styrke. Japans finansminister Satsuki Katayama møtte minister Besant tidligere denne måneden og delte bekymringer om yenens «ensidige svakhet». Deretter, siden minister Besant spesifikt nevnte den koreanske wonen, mener markedet at en konkret handlingsplan allerede er laget for å støtte verdien av Asias viktigste valutaer bak kulissene. Spesielt må Japans statsminister Sanae Takaichi akutt forsvare valutakursen før det tidlige stortingsvalget neste måned. Statsminister Takaichi spesifiserte ikke det spesifikke markedet under partilederdebatten den 25., men gjorde markedsintervensjonen til et faktum, og sa: «Vi vil iverksette alle nødvendige tiltak mot spekulative og svært unormale bevegelser.» Yen-kursen (i motsetning til yenens verdi) lå tidligere nær 160 yen-nivået, som regnes som intervensjonsterskelen av markedet, men den 23. ble det rapportert at Federal Reserve Bank of New York (Fed) hadde gjennomført en 'valutasjekk (kurssjekk)', og den falt til tidlig nivå på 155 yen. Valutakurskontroller er en handling fra valutamyndighetene som spør forretningsbanker om gjeldende handelskurs, og er vanligvis en sterk advarsel som tas rett før faktisk inngripen. Tradere ser dette som en forløper til en felles intervensjon mellom USA og Japan. Om morgenen den 26. forventes det asiatiske markedet å være ekstremt volatilt på grunn av lav likviditet på grunn av den australske helligdagen. Kortselgere, som hadde satset på yenens nedgang, møtte en valutasjekk fra New York Fed og en sterk advarsel fra statsminister Takaichi, noe som satte dem på randen av store tap.