Sanden tar form. Klumpen av våt jord jeg lekte med på GPT-3-lekeplassen har blitt noe jeg ikke lenger kjenner igjen. Den tenker. Den resonerer. Den retter seg selv. Den lærer strategier ingen programmerte. Den skriver kode som fungerer. Den designer medisiner som helbreder. Den begynner å gå på to bein. Om tre år. Superklynger som summer med 30 gigawatt. Titusenvis av roboter i fabrikker. AI-forskere som arbeider autonomt med nye problemer. Legemiddeloppdagelsen akselererer med flere størrelsesordener. Fra toppen ser det ut som roboter, superintelligens og science fiction manifestert. Bor deg ned, og ting blir rotete. Økonomisk forstyrrelse. Formueskonsentrasjon. Sikkerhetsspørsmålene fra min forrige artikkel forsvinner ikke fordi teknologien er vakker. Fotavtrykkene er fortsatt der. Huset er fortsatt ikke tomt. Men jeg skal ikke late som om jeg ikke føler undringen. Hvis du leser dette, er du tidlig ute. Ikke slik tech-bros bruker «early» for å pumpe tokens. Tidlig i den forstand at barnebarna dine vil spørre hvordan det var da maskinene lærte å tenke. Da silisiumet lærte å gå. Da sanden tok form. Euforien er ekte fordi transformasjonen er ekte. Velkommen til begynnelsen på alt.