1) Mange amerikanske analytikere og tenketanker klarte ikke å se virkeligheten på bakken i Iran. Tilstedeværelsen av millioner av iranere som svar på prinsens oppfordring var et kraftig slag i ansiktet på disse analysene, og først da innså de at Pahlavi er et dypt forankret og pålitelig alternativ for Iran etter Den islamske republikk. 2) Omfanget av forbrytelsene og massakrene begått av Khamenei og regimets ledere var utenfor Trumps og verdens forestillingsevne, og dette er et klart tegn på regimets fullstendige sammenbrudd. 3) Bibis stillhet er full av usagte; han vet bedre enn oss at hvis denne historiske muligheten går tapt, vil Israels eksistens møte mer alvorlige farer i fremtiden. 4) Med alle disse tolkningene har USA og Israel kommet til konklusjonen at Den islamske republikken må bort, men et hastig og følelsesladet angrep kunne—og kan fortsatt—utilsiktet ende til regimets fordel. Derfor er strategisk planlegging (om enn tidkrevende) essensielt, og det må sikres at hver handling fører til et fall på kortest mulig tid. 5) De 12 000 menneskene som ofret livet for Iran var faktisk den evige vakten til det keiserlige imperiet Iran; de viste at Iran er klar til å kjempe til døden for sjahens tilbakelevering og gjenerobringen av hjemlandet—og dette er en av de største prestasjonene i vår nasjonale revolusjon. 6) Alle som sprer fortvilelse i dag vet ingenting om politikk; verdigheten i hans kamp ender i samme cyberspace og Twitter. 7) Med hele vårt hjerte og til siste bloddråpe vil vi fortsette å vinne med sikkerhet. Det sjahen formidlet til verden i sin siste melding hadde bare én mening: ikke vær redd for helvetet som vil bli reist. Iran vil snart bli det samme Ahura-landet som det var før okkupasjonen av Den islamske republikk.