Jeg skal være ærlig. Jeg synes det meste av samtidskunsten er kjedelig nå. Som kunstnere har vi så mange utrolige verktøy og innovasjoner å jobbe med. Derfor treffer øyeblikk som dette fra #EXPOS3D fortsatt hardt. EXPOS3D var ikke «kunst og teknologi» for spektakel eller bjeller og fløyter. Besøkende så ikke bare verket, de ble en del av systemet. Og folk gikk derfra med spørsmål. Mange spørsmål! Det var poenget. Kunstens fremtid er ikke noe du ser på. Det er noe du går inn i. Fysisk og digitalt, oppslukende og interaktivt, holder opp et speil og tvinger deg til å konfrontere deg selv. Etter hvert som verden blir mer usikker og ustabil, må kunsten være ærlig, og den bør bruke tidens verktøy som en del av både prosessen og budskapet. EXPOS3D var eksperimentet. #BookOfLogos er utvidelsen av det systemet til språk. Følg med her.