Phooa, jeg savner deg så mye! Jeg fikk besøke tanten min sin grav, og sa endelig farvel. Faren min og jeg ba og felte noen tårer sammen da solen gikk ned. Faren min mistet foreldrene sine tidlig, og min Phooa (hans søster) oppdro ham i praksis som sitt eget barn. Hun tok meg under armene da jeg ble født. Min utdanning, og mye av min suksess, skyldes hennes vedvarende motivasjon, oppmuntring og støtte. Minnene hennes vil være med meg for alltid. Hun forlot denne jorden noen dager før jeg bestemte meg for å starte mitt nye fond. Da jeg prøvde å finne den rette veien, minnet kona mi meg på den gangen: «Du vet hva din Phooa ville at du skulle gjøre!» Og så var det klart som dag og natt.