Morgenens tankegang... En av de mer subtile lærdommene jeg fikk i musikkbransjen, var å se de ulike leirene som dannes rundt band versus popstjerner. Jeg så suksess og berømmelse sette folk i et merkelig sted på toppen av en pyramide hvor de de en gang relaterte seg til ikke lenger forholder seg til dem på samme måte. Hver suksessfull person blir til slutt omgitt av ja-menn. Det er en trist situasjon. Ærligheten forsvinner når folk klamrer seg til en bil de er redde for å gå av. Popstjernen bor ofte der permanent. Band oppløses av lignende grunn, ett eller flere medlemmer mister kontakten med de som fikk dem dit i utgangspunktet. Men et band har en sjanse. En mulighet for maktbalanse underveis. Kort sagt, det er bedre når alle vennene vinner sammen. Dette er dypt forankret i hvordan jeg opererer. Blomsterhagen er et godt eksempel. Jeg har jobbet med et større verk på samme måte sammen med en av mine beste venner, samarbeidspartnere og de smarteste menneskene jeg kjenner @mungimungimungi (en må følges) Vi er ekte internettvenner. Vi møttes her. Vi bygde og skalerte produkter sammen. Samarbeidet med andre. Vi snakket nesten hver dag i flere år. Aldri møtt hverandre i virkeligheten. Det nye internettbandet.