Pinlig pinlig historietid: Det var en gang jeg nerdet skikkelig på metallstøping. Jeg pleide å smelte aluminium og bronse i hagen min og lage skulpturer og sånt. Jeg syntes det var superkult å lage menneskekroppsdeler fordi skulpturene faktisk fanger rynkene og detaljene utrolig godt når det gjøres riktig. Uansett, jeg ville øve, men jeg ville ikke bare lage 100 kopier av mine egne hender eller noe sånt. Så, naturligvis, postet jeg i et offentlig skoleforum med rundt 6000 personer og spurte om noen kvinner ville være håndmodellen min, og fikk null svar. Jeg krymper meg fortsatt omtrent to ganger i året over dette. Her er bildet av niesen min sin hånd da hun var 6 måneder gammel (forferdelig bilde fra 9 år siden med IG-filter). Det var et av mine første plagg, så det ble ikke så bra (håndleddet superporøst, for mange luftbobler), men det fanget opp alle rynkene og foldene. Hun er 9 år nå, og jeg synes det er superkult at hun kan se hvordan hånden hennes så ut da hun var 6 måneder gammel.