La meg si dette for å oppmuntre deg som en som har vært her hele tiden på Am Fest siden dagen før det startet, ikke bare hastet inn og ut med et følge jeg verken har eller ønsker, og som har gått gjennom hele arrangementet blant folk hver dag, hele dagen... Det du ser på toppen av trenden her med noen få store navn som har bestemt seg for å gjøre dette arrangementet til en helt egen sak – og jeg er så skuffet over det at jeg ikke bryr meg om du aldri har meg med eller deler arbeidet mitt igjen, jeg holder meg gjerne på andrerangs hvis dette nivået av egoisme er det som skal til for å komme dit du er og du har stjålet Charlies tapperhet – reflekterer ikke hva du er så på bakken. Vi hadde flere trosrelaterte gruppesamlinger klokken 8 i går morges som måtte stenge, de var så overfylte med folk som prøvde å komme inn. Gangene er fulle. Smil er mange. Vennlighet og motstandskraft er samtidig tydelige. Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange unge menn som har kommet bort og introdusert seg for meg, som tydelig er inspirert av Charlie og ønsker å følge i hans store fotspor. Og ha sin innsats. Under meg-først, merkevare-først-overflaten blir folk inspirert. Folket står samlet. Folk er klare til å ta opp mikrofonen til Charlie. Diskrepsjonen mellom hva som trender i den digitale verden og gir dopamin-sukkeret rus, og den materielle verden her på bakken, er veldig reell. Og pris Kristus for det. Men nå er det tydelig at lederskapstomrommet er enda større enn mange tror. Be om at av de som faktisk bryr seg om en bevegelse, vil Herren reise frem nye ledere som ønsker å bygge noe mer enn et merke. Bassenget Han kan velge fra er heldigvis dypt, gitt det jeg allerede har sett med én dag igjen.