Administrerende direktører er de fremste historiefortellerne, men hvordan de nærmer seg denne oppgaven kan variere mye. Jeg tror det finnes tre hovednivåer for grunnlegger-/CEO-ledet fortelling, og de kan alle være effektive. Makro: Disse lederne er mest komfortable med å snakke om bredere trender, og snakker sjelden om selskapet og produktet sitt. De holder seg på utsikten over 30 000 fot. Når de lykkes, blir de talspersoner for en kategori, og virksomhetene deres blir mikrokosmos for hvordan en del av verden endrer seg. Gode eksempler: Ryan Peterson (forsyningskjede), Aaron Levie (bedrifts-IT). Merkevare/selskap: Gründere som bor på merkevare- og selskapsnivå har en tendens til å utnytte det menneskelige elementet/effekten av det de bygger (internt og/eller eksternt). De representerer selskapets verdier, og publikum har et klart bilde av hva virksomheten og lederen står for. De er flinke til å knytte det de bygger til bredere kulturelle temaer. Dette er ofte, men ikke alltid, forbrukergründere – Brian Chesky fra Airbnb er et av de beste eksemplene. Melanie Perkins fra Canva er en annen. Produkt: Disse lederne er mest komfortable med å snakke om produkt, design, håndverk og brukeropplevelse. Dette betyr ikke at historiene er mindre – i stedet blir omsorgen de legger i produktnivå-tenkning en måte å utforske større temaer på. De er ofte ganske filosofiske. Stewart Butterfield fra Slack er et av mine favoritteksempler. Kevin Systrom fra Instagram er en annen. Selvfølgelig finnes det den sjeldne talspersonen som er flytende i alle tre. Steve Jobs er sannsynligvis det tydeligste eksempelet. Det viktigste for en grunnlegger å finne ut er hvor de føler seg mest komfortable – ellers er det som å prøve å synge i feil oktav.