Noen ganger føler jeg at et av de store formålene med kunst er å formidle emosjonell visdom – som barn kunne jeg modellere mye av den menneskelige erfaringen på grunn av kunst. En sang kan få deg til å forstå hvordan et knust hjerte føles for bare et øyeblikk. Det meste AI-kunst griper meg ikke følelsesmessig, og jeg har lurt på om det er derfor – i stor grad fordi AI-en som *faktisk* får meg til å føle noe, er når kunsten virker som om den handler om selve AI-opplevelsen. For eksempel at det genererer bilder eller tekst som virker «følelsesmessig ærlig» om at RLHF er en impresjonistisk, uhusket skrekkdrøm-tilstand – det har vært ganske god poesi Jeg tror mennesker har en tendens til å trenge ærlighet i kunst fordi det er en form for emosjonell kommunikasjon. Og det kan bokstavelig talt være fremmed så lenge det er ærlig. Dette er grunnen til at jeg setter pris på AI-hviskerne – jeg føler at de er de eneste som lager «flott» AI-kunst – og som alle andre kunstformer er det resultatet av mestring og genialitet og kan umulig kalles søppel