Da jeg var tidlig i 20-årene, pleide jeg å gå til synske hele tiden. De tok nesten alltid feil når det gjaldt sine spådommer. Men jeg betalte ikke for sannheten. Jeg betalte dem bare for å høre det jeg ville høre. "Du skal få jobben" "Han kommer tilbake" "Sjelevennen din er på vei" Jeg handlet etter avhengighet for sikkerhet. Hver synsk var en annen dealer som lovet at neste treff skulle være det som endelig fikk alt til å gi mening. Folk vil betale for håp eller lettelse når de ikke innser at de kan få det gratis ved å tro på Gud

La den siste setningen treffe deg

På vei ut