Å se på min ni år gamle kode oppå Claude gjør det klart at han bruker et nytt programmeringsspråk. Den har en merkelig input-struktur. Han tegner diagrammer (eller app-tilstander/flyter) og resonnerer deretter om det. Deretter itererer han på det før han lager nye diagrammer. Det er et multimodalt programmeringsspråk som har sin egen "skrive"-> test-> feilsøkings- > deploy-syklus. Vi kaller det «vibekoding» i dag og mener det er lite sofistikert. Men jeg tror det er slik hver endring i abstraksjonslaget føles for forrige generasjon ingeniører.