Baumol-sykdommen er grunnleggende grunnen til at alle de utviklede økonomiene så ut til å ikke klare å stoppe tilstrømningen av ulovlige innvandrere. Vi trenger dem for å tilby stillestående, arbeidsintensive tjenester billig, noe som førte til populistisk motreaksjon. Folk ønsker 1) høyere betalte jobber for lokale arbeidere for å holde tritt med inflasjonen, 2) lavere (ulovlig) innvandring, og 3) billigere tjenester som har blitt sekulært større andel av forbruket med velstand, men dette er iboende selvmotsigende krav. Etter hvert som land blir mer velstående, kan man på grunn av Baumol-sykdommen få en levekostnadskrise selv med lav inflasjon. Derfor er vi i en slik knipe, og hvorfor vi finner politiske kandidater som lover enkle løsninger for å gjøre det umulige psykologisk beroligende. Selv om vi innerst inne vet at det ikke finnes noen enkel løsning, føles det bedre å bli overbevist om at det gjør det.