For et par netter siden dro jeg til sykehuset med noen varselsignaler om hjerteinfarkt. Ikke alle, men nok til at det fikk meg til å legge merke til det. Jeg dro mest for kona og barna mine. Jeg var ikke overbevist om at noe faktisk var galt... men med noen risikofaktorer og et par klassiske symptomer, hadde jeg ikke tenkt å ta sjansen. Mens jeg lå der i legevaktsenga, koblet til alle ledningene – mens jeg svarte dere fine folk – falt noe på plass: Jeg trodde ikke jeg trengte å være der. Jeg var bare der som forsikring «i tilfelle». Jeg syntes ikke det var verdt tiden eller pengene mine å gjøre. Men å unngå verst tenkelige scenario var det. Og det slo meg: dette er akkurat slik risikostyring ser ut i krypto. De fleste eksploderer ikke fordi markedet «tok dem», men fordi de prøver å ta initiativ basert på følelser i stedet for å vente på signalene. De vil være tidlig mer enn de vil ha rett. Risiko/belønning blir ignorert. Ugyldiggjøringer blir «justert». Utålmodighet begynner å ta kommandoen. Og plutselig blir det som skulle vært en liten ripe, en livsendrende suksess. Men hele poenget med et rammeverk er at du ikke handler før diagrammet bekrefter historien. Du venter på ekte signaler. Du tar bare bytter der ulempen ikke ødelegger deg. Du beskytter den fremtidige versjonen av deg selv – ikke egoet som vil treffe akkurat den veken. Og til slutt? Jeg hadde det helt fint. Klemt nerve gir nummenhet og prikking i venstre arm, og angst over den plutselige starten, noe som sannsynligvis bidrar til den tunge følelsen i brystet....