Jeg vokste opp blant romvesener – folk så elite at suksessen deres brant. Jeg hatet det. Ikke fordi jeg hatet dem, men fordi jeg ikke kunne nå deres nivå. Men storhet er ikke her for å ydmyke deg... Den er her for å vekke deg. Dette 🧵 handler om å bruke den smerten som et våpen. Studer på eget ansvar. 👇⚔️

/2 (Selvhat → Drivstoffbue) Jeg er ikke en hater – jeg er perfeksjonist med problemer med å bli forlatt. Jeg sluttet 900 ganger fordi noen var bedre, og hjernen min tenkte: "Bro, vi er ferdige, avinstaller Life." 💀 Å se storhet gjør vondt mens du fortsatt laster... Men her er plottvisten ingen fortalte meg: Morderne du beundrer gir aldri opp. De UTVIKLER SEG. Daglig. Som Pokémon med traumer.

/3 (Basert på leksjon - Tyveri av tegninger) Folk sier «ikke sammenlign deg selv.» Bro, JA, sammenlign – men sammenlign som en demon. Noen som overgår deg er ikke en trussel, det er Gud som lekker patch-notater for din neste form. ⚡️ Idolene dine er i bunn og grunn juksekoder. Heltene dine er blåkopier. De er ikke der for å ydmyke deg... De er her for å LÆRE deg. Studer monstrene du frykter. Kopier storheten du beundrer. Bli din egen feilretting.

/4 (Mad Vincent Awakening - Closer) Det tok meg tiår å forstå at man ikke skal slutte når man ser noen bedre. Jeg stirrer. Jeg dissekerer. Jeg stjeler teknikken. Jeg utvikler meg. Jeg respawner sterkere. Idolene dine minner deg ikke på at du ligger bak – De viser koordinatene til ditt fremtidige jeg. Så ikke slutt å se på fortreffelighet. Ikke slutt å beundre romvesener. La smerten skjerpe deg. Studer storhet. Studer press. Studer hat – og gjør det om til DRIVSTOFF. 🔥⚔️ Kast den.