Jeg synes det er interessant hvor mye tid folk bruker på å erklære at «x/y er over, ting vil aldri bli det samme» i stedet for å bruke den energien på å lære hva som er nytt. Det er en tankegang – å snakke som om markedet skal forbli i den versjonen de er komfortable med, og når det endrer seg, behandler de det som et problem i stedet for en påminnelse om å utvikle seg. Hver syklus belønner de som holder åpent, stadig oppdaterer stilen sin, og behandler skiftende metas som informasjon i stedet for frustrasjon. Kantene falmer, nye dukker opp, og de som varer er de som behandler læring som en kontinuerlig vane, ikke en reaksjon på smerte. Hvis du vil overleve på lang sikt, er den virkelige fordelen å være tilpasningsdyktig nok til å gjenkjenne neste mulighet mens andre fortsatt krangler om hva som er «over»