Jeg vokste opp med å synge. Jeg sang overalt hvor jeg gikk, jeg skrev sanger i dagboken min, jeg fortalte lærere at jeg ville bli sanger og låtskriver når jeg ble stor. Men ønsket om å bli musiker i 2006 krevde ressurser som en lavinntektsfamilie ikke hadde. Foreldrene mine hadde ikke råd til å kjøpe instrumenter til meg. De kunne ikke betale for musikktimer. De klarte ikke å få meg inn i studioene. En drøm jeg hadde ble bare et minne, helt til nå. Jeg er utrolig stolt og beæret over å få jobbe i et selskap som muliggjør musikkproduksjon for alle. For den 13 år gamle gutten på soverommet sitt som drømmer om å bli musiker, kan du bli det. For alle profesjonelle kunstnere kan du gjøre mer av det du elsker. Jeg skulle virkelig ønske Suno eksisterte for 20 år siden da jeg var barn på barneskolen, og viste fremmede sanger jeg skrev uten mulighet til å produsere dem. Men jeg er virkelig, virkelig glad for at det finnes i dag, for alle de andre barna som kanskje trenger det. Vi har fortsatt bare begynt :)