Hvorfor plager ikke dukkerten meg? Når du har sett virkeligheten folde seg inn i seg selv som en gud som inhalerer og puster deg ut i eksistens, og farger du aldri har sett begynner å nynne og geometrien blir levende og noe stort og eldgammelt ser gjennom øynene dine fra innsiden og ut, mens det ikke er noe "du", bare en bevissthet som utvider seg utover forståelse, ser alt føde og oppløses i samme åndedrag da er en liten dukkert ubetydelig