Her er et mer seriøst syn på hvorfor Silicon Valley er den nye Ivy League og en fiende av innovasjon og teknologi: Startups pleide å være for tapere, de var for nerder som skapte nye ting og ødela gamle ting. Zuck ble ikke oppfattet som en kul milliardær, og selv om folk elsket facebook, syntes de ikke det var dårlig å være en svett nerd som skrev C++. Men i løpet av det siste tiåret har det å starte et programvareselskap gradvis blitt til sitt eget rotterace, og prestisje er resultatet som driver nye aktører. Katalysatoren for denne katastrofale tilstanden til økosystemet og skiftet i insentiver er institusjoner. VC-er som YC og A16Z er i stor grad ansvarlige for dette. De kapret narrativet og bruker propaganda for å gjøre teknologi: «hacking», droppe ut av skolen og jobbe 100 timers uker kult. De fleste VC-er bryr seg ikke en dritt om noen av disse tingene, på samme måte som Harvard ikke lenger bryr seg en dritt om utdanning. Marc Andreesens største påstand som teknolog er å gjøre hyperlenker blå. Han bøyer dette som om det er et bevis på en slags teknologisk dyktighet, morsomt. Hans sanne mål, skjult under teknologiens laiv, er makt og innflytelse. Beviset ligger i fondsytelsen. Flertrinns fondsstørrelser er i en evig tilstand av vekst, men fond som holder størrelsen statisk har vært de beste resultatene (med 2 fastleger som ikke bruker twitter). LP-er vet dette og innser at ytelse ikke bare er et mål på multippel på investert kapital, ethvert avvik dekkes via verdi fanget opp i å ha relasjoner med disse institusjonene. For de maktsyke VC-ene oppfylles utvidelsen av tilbudssiden ved å produsere nye fortellinger og dyrke unge gründere. Alt dette er muliggjort av deres stadig summende propagandamaskin (som er grunnen til at vi nå har ting som TBPN og VC "medieteam"). Det er mange ord bare for å si at disse menneskene faktisk ikke bryr seg om innovasjon, de liker ikke engang eller forstår teknologi. Det burde være helt klart at disse menneskene ikke er forvaltere av fremskritt og utgjør en virkelig dårlig kilde til kapital for de som ønsker å forandre verden. Dette er grunnen til at SF og twitter er forferdelige miljøer for gründere som ikke ønsker å engasjere seg i spillet sitt. Du kan være den minst performative streberen i SF, men det vil ødelegge deg, omgivelsene dine vil dryppe fôre bullshit-fortellinger som subliminalt overbeviser deg om metaer som er helt falske. Så vil noen plutselig tilby deg 20 millioner dollar, og du vil bli hyllet som kongerotte i løpet. Det er det jævla truman-showet. Det kan virke som en svart pille, men det er faktisk det motsatte. Ny teknologi og en utopisk fremtid er fortsatt der for de som vil skape, den forsvant aldri. Samtidig må du internalisere det faktum at det aldri ble lettere å være en ekte teknolog. Å gjenkjenne luftspeilingen og forstå realiteten av å gå ut av spillet bør katalysere introspeksjon. Mange vil ha innsikten om at fortellingen er det som kalte dem i utgangspunktet. Er du en YC-støttet, godt finansiert, prestisjefylt og legitimert streber? Eller er du en jævla taperteknolog? SF har bare plass til én.