OpenAI endrer strukturen igjen. Etter år med balansering mellom en ideell organisasjon og en capped profit-struktur, er det endelig i ferd med å bli et allmennyttig selskap, et trekk som låser opp rundt 40 milliarder dollar i frisk kapital og verdsetter selskapet til 500 milliarder dollar. Det er et stort skifte, men også et uunngåelig skifte. Det er vanskelig for et selskap å fortsette å samle inn titalls milliarder mens det later som om det fortsatt er et forskningslaboratorium. Den nye strukturen, kalt OpenAI Group, gjør den gamle ideelle organisasjonen til en moderstiftelse som beholder en eierandel på 26 % (verdt omtrent 130 milliarder dollar ved denne verdsettelsen), mens investorer som Microsoft og SoftBank tar betydelig eierskap i den nye profittenheten. Microsoft har nå 27 % på en investering på 13,8 milliarder dollar, SoftBank og andre rundt 15 %, og ansatte rundt 26 %. Denne restruktureringen var også den siste betingelsen for SoftBanks sjekk på 30 milliarder dollar. Hvis den ikke hadde gått gjennom, ville den totale investeringen blitt kuttet til 20 milliarder dollar. I stedet godkjente styret det, og hele runden på 41 milliarder dollar går nå videre. En av de største private finansieringene i historien. Men hvor går alle disse pengene? Mest til infrastruktur, datasentre, brikker og energikapasitet. Faktisk bygger OpenAI ikke bare AI-modeller lenger, men går også stille inn i den globale databehandlingssektoren. Og med sin nye struktur kan den nå skaffe institusjonell kapital, forfølge en børsnotering og bygge ryggraden i datainfrastrukturen. Det større bildet her er overgangen fra et selskap som fokuserer på å gjøre AI trygt til et som fokuserer på å gjøre AI bærekraftig. Fra et ideelt laboratorium som konkurrerer med Google-forskere til en global plattform som konkurrerer med Nvidia og Microsoft om infrastrukturdominans.