Vokter av AI-minne Kunstig intelligens blir mer og mer som en levende organisme med hukommelse. Det er ikke lenger bare et verktøy for å generere svar, men det er hele tiden å lære, akkumulere og danne dine egne erfaringer. Men spørsmålet oppstår også: Når maskinen begynner å huske, hvem skal sørge for at det den husker er sant? Minnet til de fleste AI-systemer i dag er i hendene på sentraliserte institusjoner. De kan endre treningsdata, slette interaksjonsoppføringer eller til og med omskrive hele historikken. Brukere kan ikke se det og kan ikke bekrefte det. Dette betyr at AIs personlighet og dømmekraft kan skrives om uten at du vet det. Dette er ikke et teknisk problem, men en tillitskrise. Det er her Irys griper inn. Det gir en måte for maskinminnet å være verifiserbart. Hver gang AI lærer, hver gang den kaller data, etterlater den en kryptografisk signatur og et tidsstempel. Hvem som helst kan spore den, og den kan ikke tukles med i stillhet. Det gir et objektivt opptakssystem for maskinens minne. Denne tilsynelatende kalde teknologien er faktisk utgangspunktet for fremtidens maskinetikk. Spørsmålet om AI er ikke om det er smart eller ikke, men om det er til å stole på. Hvis selv minnet ikke er ekte, så er det meningsløst uansett hvor sterk intelligensen er. Det Irys gjør er å gi denne intelligensen en pålitelig rot. Det gjør det mulig å spore fortiden til maskiner og la fremtidige mennesker få vite det! Hvorfor kom det nåværende systemet til sine konklusjoner? Kanskje i fremtiden vil maskiner ikke bare være dataenheter, men også en del av samfunnet. På den tiden ble systemer som Irys deres arkiver. Ikke for å sette lenker på maskinen, men for å gi et grunnlag av tillit. #KaitoYap @KaitoAI @irys_xyz #Yap #Irys $irys