Jeg har en anelse om et Amerika i mine barns eller barnebarns tid – når USA er en tjeneste- og informasjonsøkonomi; når nesten all produksjonsindustrien har glidd bort til andre land; når fantastiske teknologiske krefter er i hendene på svært få, og ingen som representerer allmennhetens interesser engang kan forstå problemene; når folket har mistet evnen til å sette sine egne agendaer eller kunnskapsrikt stille spørsmål til de som har autoritet; når vi klamrer oss til krystallene våre og nervøst konsulterer horoskopene våre, våre kritiske evner i forfall, ute av stand til å skille mellom hva som føles godt og hva som er sant, glir vi, nesten uten å legge merke til det, tilbake til overtro og mørke ...