Jeg er besatt av dette emnet – hvordan vår evne til å sette kliniske merkelapper på alle trekk ved vår eksistens både hjelper og sårer oss – og ærlig talt, det er en moderne Borges-historie som skal skrives om en fremtidig DSM [den psykiatriske diagnosebibelen] som vokser seg større og større inntil hver qualia og følelse og menneskelig tanke har fått sin egen merkelapp – til og med følelsen av at det er for mange merkelapper for tankene våre får sin egen merkelapp: «Du har kanskje: hyper-auto-merking» – helt til teksten blir for lang til å lese eller bruke og fremtidige generasjoner kaster den ut og «det er fillete ruiner av det kartet» kler tiggerne i ørkenen i post-apokalypsen

Link her (og referanse nedenfor):