Shadow Puppet Arsenal, Oppmerksomhet Økonomi Periode Budgivningen er nå åpen

Dette stykket oppsto fra et litterært fragment om et barn som møtte faren sin for første gang i en alder av fire, i turbulente tider som lovet fred, men leverte krig. Det historiske ekkoet ble et spørsmål: hvordan former våre uuttalte bekymringer selv våre mest ømme øyeblikk med barn? Hvilke utilsiktede profetier kaster vi gjennom gester som bare er ment som lek? Skyggeteateret ble min undersøkelse av ubevisst overføring. Alle foreldre tror de beskytter barna sine mot voksnes bekymringer, men hendene våre kan ikke la være å lage formene som hjemsøker oss. Metamorfosen skjer så gradvis – kaninører som strekker seg inn i kantete geometrier, fuglevinger som bretter seg til hardere former – at ingen av deltakerne gjenkjenner skiftet. Det er slik arv fungerer: ikke gjennom bevisst instruksjon, men gjennom den uunngåelige lekkasjen av det som opptar tankene våre. Min første utforskning scoret godt for narrativ og symbolikk, men kritikken erkjente at konvensjonell gjengivelse sløvet det konseptuelle bladet. Den strategiske beslutningen ble klar: press den visuelle behandlingen for å matche den psykologiske raffinementet. Varmen måtte bære trussel. Intimiteten trengte arkitektonisk spenning. Det som virker sunt, må samtidig uroe. Dette kobles direkte til hvordan oppmerksomhetsøkonomien handler med emosjonell manipulasjon – og gir oss innhold som føles trøstende mens vi koder mørkere overføringer. Vi blar forbi tusenvis av koselige hjemlige scener daglig, men denne ber deg om å dvele ved sitt doble budskap: kjærligheten er ekte, og det samme er det kjærligheten ikke kan hindre seg selv i å lære. De teatralske skyggene blir større enn kroppene som støper dem, og det er nettopp det som er problemet.