Mitt siste øyeblikk i Marfa. Det som gjør ArtBlocks Weekend her så magnetisk er ikke bare kunsten. Det er kollisjonene. Måten stedet er kablet på. Et lite rutenett midt i ørkenen, en by med 1,400 sjeler som plutselig summer med dobbelt så mange kunstnere, samlere og nysgjerrige som kretser rundt hverandre som ildfluer. Du kan ikke gå ti meter uten å børste mot en historie. Min tidlige morgenflyvning ut av El Paso betydde å skli ut før daggry, den typen utgang som skjer i en hvisking. Men Marfa var ikke ferdig med meg ennå. Et sted mellom det siste stempellyset og den svarte ørkenhimmelen glødet et smug med spøkelseslyset fra tomgangsstråler. En provisorisk fotoseanse. Jeg får øye på @dave_krugman, den umiskjennelige @WorthandWorth hatten som et fyrtårn som skjærer gjennom mørket. Mens vi jobbet sammen så kort på et prosjekt for ti år siden, hadde vi bare møttes personlig en dag tidligere, men i Marfa-tid føltes det allerede som en uke. Det viste seg at det ikke engang var hans skudd. Han var bare i bane rundt øyeblikket, en kollisjon av seg selv med kamera i hånden, og fanget opp hva natten tilbød. Så her er det, en siste kollisjon. Et glimt bak kulissene. Marfa gir meg en skikkelig avskjed.