En tanke for søndag. Livet går virkelig på frøprinsippet der du får ut det du planter, multiplisert og med en side av ironi. Du kan ikke plante kaos og forvente ro, akkurat som du ikke kan leve på pizza og forvente magemuskler. Den ville delen er hvor lang ventedelen føles; Universet elsker en sakte komfyr, ikke en mikrobølgeovn. Så ja, plant klokt, vann det som betyr noe og ikke freak ut når ingenting skjer over natten. De beste tingene tar tid å spire. Spesielt den typen som faktisk er verdt å høste.