I det åpne Middelhavet foldet over 100 seil seg ut som hvite vinger, bare vind og vilje. Israelske familier, gislenes kjære sto på den sentrale båten mens flåten sirklet sakte rundt dem, blå-hvite flagg som knipset over dem – havet er blått, elven er blå, Magen David glødende mellom. Dette var ikke protest; det var ærbødighet – for smerte båret, for motstandskraft som steg, for et folk som seilte rett inn i det uendelige. Hver bølge som løftet oss, løftet håpet vårt. Kjærlighet høyt som torden!