Stoppet du i det hele tatt opp for å vurdere muligheten for at livet handler mindre om å gjøre det riktig og mer om å bli revet med av øyeblikk av uventet nåde?

livet mitt frem til dette punktet er mer en fiasko enn det er en suksess Og likevel er jeg i fred

Og dessuten, hvorfor skulle du ønske å få det riktig? Hvor er moroa i det?