Som forbipasserende vinder sprer vi frø, men høsten er ikke vår. Vi er bare arbeidere, kalt sent inn i vingården – trofaste, håper vi, men eier verken druene eller vintreet. Vår vei er hviskede ekko, skjulte stier i skjulte hjerter; en anonym slekt av stille sjeler som drikker fra brønner de ikke gravde, spiste fra trær de ikke plantet, varmet av bål de ikke tente.