DET GNOSTISKE KALLET 'Det var sant for to tusen år siden og er fortsatt sant i dag at for det store flertallet av menneskeheten er gnostisisme urovekkende og til tider til og med rasende; det representerer en utfordring til det de fleste har trodd og praktisert. De som er fast bestemt på å gjøre mer ut av denne verden enn den er, er forferdet over gnostisismen og dens nøkterne erkjennelse av at sekulær frelse ikke er mulig. Verden kan ikke løftes opp av sine egne støvler, enten disse er tenkt som politiske, økonomiske, vitenskapelige eller økologiske av natur. Det verden trenger er noe utenfor seg selv – en visdom, en indre kunnskap som overskrider planetens og kosmos' grenser. En slik posisjon virker løsrevet og utenomjordisk for det moderne eller postmoderne sinnet, besatt av dydene til sosial endring ...' Men for andre kan vi kalle dem de få: «De . . . som har begynt å erkjenne livet som tragisk, som har følt sin bevissthets forlatthet og fremmedgjøring midt i sin egen maktesløshet, er langt mer tilbøyelige til å være lydhøre for det gnostiske budskapet. De som har lidd nok i sitt jordiske liv og som har klart å tilføre en maksimal grad av bevissthet til sin lidelse, slik at de nå har den nødvendige rette hensikten og oppriktigheten, vil sannsynligvis lytte til den merkelige og eldgamle stemmen til gnostikeren som kaller på dem – i dag med fornyet styrke. Dette er sjelene og sinnene som sannsynligvis vil vende blikket fra det harde dagslyset av rasjonalitet og utadvendthet til nattehimmelens mystiske lysstyrke, hvor lyset fra gnosis kan oppfattes. For dem er møtet med den gnostiske læren fordelaktig. Stjernenes lys, som så lenge har vært utslettet av dagslyset, kommer til syne igjen, og de mørke skyggene som dagslyset kaster, trekker seg tilbake. Og midt blant stjernene dukker den mystiske midnattssolen som de innvidde i gammel tid sett sin kjærkomne opptreden.' STEPHAN HOELLER Kunst: Jose Gabriel Alegría Sabogal