Med fare for overgeneralisering har Vesten en tendens til å kle seg for tilhørighet, mens Østen kler seg for klasse. Da jeg var fersk av flyet, forsto jeg ikke hvorfor amerikanere ville ha på seg ting som en college-idrettsliga fra 10 år siden eller en overpriset T-skjorte fra et maraton. Færre så ut til å bry seg om det siste luksusslippet eller å eie det samme antrekket som en kjendis hadde på seg. Så skjønte jeg: Øst og vest kler seg av forskjellige grunner. I Vesten er klær kollektivt minne. Det er stammestolthet. Smykker er ofte personlig minne, det som former identiteten. Men den tynne skjorten? Det er et stykke ungdom, et kulturelt element. I øst (stereotyper litt) er mote status. Hermes og Dior er kjente navn. Som tenåring ble jeg overfølsom for merkevarer, betinget av måten folk ville se deg ned på. Det er en "ferdighet" jeg helst ikke vil ha, fordi begår hierarki. Jeg pleide å drømme om å bygge et kulturelt motehus – der hvert stykke forteller en historie. Trassig, diasporisk, alltid emosjonell. Jeg håper å bringe en versjon av det til live med Perena Studio, og forme kulturen til stablecoins, finans og Solana. Vårt neste slipp blir i Tokyo.

P.S. livet er for kort til å ha på seg stygge klær.