En 17-åring bygde nettopp en tankekontrollert protesearm for 300 dollar. Ja, 300 dollar. For noe som vanligvis koster 450 000 dollar. La det treffe deg. En tenåring, som jobbet hjemmefra, brukte AI, billige materialer og 23 000 linjer kode for å bygge en enhet som leser hjernesignaler uten kirurgi, uten implantater og uten en prislapp på 450 000 dollar. Dette er ikke en feelgood-historie. Det er et varselskudd. Hvordan kan en videregående elev bygge noe 1 500× billigere enn bransjestandarden? Hva sier det om innovasjon? Om prissetting? Om hvem som får tilgang til livsendrende teknologi? Selvfølgelig er medisinske proteser dyre av reelle grunner: materialer, testing, regulering, tilpasning. Men la oss være ærlige — ikke alt dette rettferdiggjør en pris på en halv million dollar. Denne historien avslører en enkel sannhet: Fremtiden for tilgjengelighet vil ikke komme fra systemet. Det vil komme fra utenforstående som våger å utfordre det. Hvis en 17-åring kan matche førsteklasses proteser for en brøkdel av prisen... Hvorfor er ikke disse løsningene tilgjengelige for millioner som trenger dem? Hva tror du — et gjennombruddsøyeblikk eller starten på en større revolusjon? #AI #Innovation #Healthcare #Accessibility #FutureOfTech

Smarttelefonen har nettopp erklært krig mot kameraindustrien Xiaomi slapp nettopp en vill idé: en smarttelefon med et avtakbart proffkameralinse. En telefon som klikker på et ekte objektiv med magneter. Ja, magneter. Det er et smart trekk i et merkelig øyeblikk i historien. Kamerasalget fortsetter å falle. Smarttelefoner fortsetter å vokse. Og det virkelige våpenkappløpet er ikke lenger glass — det er AI-drevet bildebehandling. Som en AI-ekspert og fotograf, her er mitt syn: Maskinvare vil ikke redde kameraindustrien. Programvaren vil gjøre det. Fremtiden for fotografi er ikke lenger i linsen... Det ligger i algoritmen. Telefoner vil fortsette å bli smartere. Kameraene vil bli for puristene. Men avtakbare objektiver? Føles som en bro mellom to verdener som allerede driver fra hverandre. Men kanskje tar jeg feil. Kanskje denne hybride fremtiden har en plass. Hva mener du — genial innovasjon eller en vakker blindvei? #AI #Tech #Photography #Innovation #Smartphones #FutureOfTech

Selvforsynte roboter er starten på noe større 😲 Jeg kom over noe fascinerende - i Kina rengjør roboter drevet av solcellepaneler andre solcellepaneler. Maskiner som vedlikeholder maskiner. En perfekt tilbakemeldingssløyfe av effektivitet. Og jeg kunne ikke la være å tenke – dette er hva automatisering til syvende og sist ønsker: selvforsyning. Det er lett å le av ideen om en robot som rengjør en annen robot. Men dette er den dypere innsikten: Vi har gått inn i et stadium der systemer ikke lenger venter på menneskelig inngripen – de opprettholder, optimaliserer og til og med utvikler seg på egen hånd. Det er ikke bare ingeniørkunst. Det er fremvoksende intelligens. I årevis handlet automatisering om å erstatte repeterende arbeid. Nå handler det om å erstatte selve avhengigheten. Vi designer løkker – ikke linjer. Systemer som opprettholder seg selv i stedet for å stole på at vi holder dem i gang. Og det er et stille, dyptgripende skifte: Fremgang handler ikke bare om skala lenger – det handler om selvkorreksjon. Hvis du bygger med kunstig intelligens eller automatisering i dag, må du ikke bare designe for ytelse – design for robusthet. ✅ Lag tilbakemeldingssystemer som blir smartere for hver syklus. ✅ Bygg energisløyfer som driver seg selv. ✅ Behandle vedlikehold som intelligens – ikke ettertanke. Fordi fremtiden for automatisering ikke handler om å gjøre mer – det handler om å trenge mindre. Vi pleide å forestille oss en verden der roboter jobber for oss. Nå går vi inn i en der roboter jobber for hverandre. Og det får meg til å lure på – 👉 Når maskiner slutter å være avhengige av oss, hvilken rolle vil vi fortsatt spille i loopen? #AI #Automation #Sustainability #Innovation #Robotics #RenewableEnergy #FutureThinking